Vi realiserte drømmen om et feriehjem i Hellas

Vi satt på vår hytte i den norske fjellheimen i juni 2008 og diskuterte salg av denne og eventuelt å kjøpe et sted i den greske øyverdenen. Vi ble enige om at om noen i familien ville kjøpe hytta, så ville vi går for det. Egentlig var dette ganske spontant. Vi hadde en plan noen år framover i tid om at vi kanskje skulle oppfylle drømmen vår. Vi sendte ut en føler i familien, det ble respons på dette så vi solgte hytta. Da var spørsmålet: Hvor kunne vi tenke oss et sted i Hellas? Vi ville gjerne ha drømmen vår et sted som også levde vinterstid. Vi har streifet rundt i Dodeaneserne i mer enn 20 år og er veldig glad i denne øygruppen, så vi hadde begynt å ha øyne og ører åpne for å finne "vår" øy.

Denne sommeren hadde vi etter mange anbefalinger bestemt oss for å ferie bl.a. på Telendos. Vi tok kontakt med mulige eiendomsmeklere på Kalymnos (som ligger vis a vis Telendos). På Kalymnos hadde vi kun vært innom på kaien på videre ferdig mot Lipsi, Patmos, Agathonisi m.fl. Vi syntes jo ærlig talt at vi var ganske tøffe som vurderte hjem på en øy vi aldri hadde vært på.

Det ble en ganske så morsom ferie.

Etter først å ha vært på jobb og tatt nattfly til Kos, var vi kjempetrøtte. Vi hadde heldigvis bestilt studio på Telendos, så etter en frokost bar det rett i sent. Etter et par timer var vi i slag igjen. Vi måtte jo selvfølgelig bli kjent på denne lille vakre perlen, så vi tok et bad og vandret litt rundt. Hele tiden kikket vi over på Kalymnos og snakket mye om vi virkelig skulle gjøre alvor av våre planer….

Vi hadde tatt kontakt med et par eiendomsmeklere på forhånd og vi vurderte litt til og fra om vi skulle kontakte dem.

Vi gjorde det! Vi tok båten over til Kalymnos og møtte en hyggelig mekler som hadde en lokal selger. Vi ble fraktet litt rundt omkring og etter hvert fant vi et hus vi muligens kunne tenke oss.

Det var et fint hus. På slutten av visningen spurte vi om vi kunne se garasjen som var under huset. Det fikk vi ikke. Den var privat, fikk vi beskjed om. Dette synes vi var ganske underlig……. I all verden, sa vi til hverandre på norsk, hva inneholder den garasjen mon tro? Våpenlager? Hasjplantasje? Noe riktig skummelt? Vi fikk ikke svar. Vi grunnet veldig på dette og ringte eiendomsmekleren og sa at vi nok ikke kunne kjøpe dette huset med en annens manns "rom" i "vårt" hus som vi ikke skulle vite noe om. Han forsto problemet, og da var vi like langt.

Vi ga ikke opp og neste dag ringte vi en annen mekler som hadde hatt hyggelig kontakt med før vi dro fra Norge. Han ville møte oss så fort som mulig. En kjapp dusj og vi tok båten atter en gang over til Kalymnos.

Det var en kjempekoselig engelskmann som tok oss med på en runde rundt i området Myrties og Masouri. I tankene våre hadde et skikkelig gresk hus hvitkalkete vegger med blå vinduskarmer. Det fantes nok et slikt hus, men det hadde krevd mye oppussing osv., så engelskmannen kjørte oss til et skall av et nybygg. Det skulle bygges ferdig i løpet av noen måneder!

Huset skulle bygges i tre etasjer og vi kikket på det som skulle bli 1. etasje. Jeg var vel ikke alt for ivrig. Det er ikke enkelt å se hvordan det skulle bli når det endelig ble ferdig. Vi synes det så lite ut. Det ble da foreslått at vi skulle gå på besøk hos et annet par som hadde tilsvarende leilighet et par hus nedenfor. Det var bare såååå fint!

Det vi kalte skallet.

Fremdeles kun et skall oppe i høyden, sett fra Telendos.

Ganske rotete og vanskelig å se mulighetene.

Vi bestemte oss der og da. Dette skulle bli vårt lille ferieslott. Vi skal nemlig ikke bo her fast, men vi er avhengige av at vårt greske hjem må være stort nok til å romme en del gjester. Vi har stor familie, barn og barnebarn. Venner vil jo også veldig gjerne skulle kunne komme på besøk. Det måtte innredes praktisk.

Det skulle bli ferdig senhøstes, sa entreprenøren til oss, om vi bestemte oss raskt.
Det som er var så supert var at vi kunne påvirke alt innvendig, farger, innredning osv. Det skulle også bli en spesiell og ny erfaring for oss.

Utsikten over til Telendos er formidabel.

Mekler og entreprenør ordnet med advokat, for det må man ha. Det er VELDIG mye papirarbeid, vann, strøm og det å få oss inn i "manntallet" osv. Vi fikk en kjent og veldig bra advokat. Alt foregikk på engelsk -- heldigvis, både advokat, notarius publicus, andre myndigheter måtte jo delta. Denne uken gitt lynfort. Det var varmt, så det var utrolig deilig med aircondition på alle kontorene vi besøkte.

Innimellom ble vi fraktet rundt til lokale fabrikker som skulle lage kjøkkeninnredningen, vi valgte ut fliser til bad, kjøkken, gulv osv. Dusjkabinett ville vi ha og veggene ellers skulle være lyse og fine. Alle var utrolig hyggelige, og gikk med på alle ønskene våre. Til og med fargene inne stemte - vi hadde fargekodene tilgjengelig.

Etter hvert ble vi feiret med kake hos notaren. Vi er jo var innbyggere av Kalymnos. Det hele var en utrolig fin opplevelse. Mye mennesker var det hos notaren og det gikk på gresk og engelsk.

Vi var nok ikke helt ferdige nei, men hadde planlagt litt øyloffing og dro av gårde til Patmos og Lipsi. Det er som er øyer vi har vært mye på, og vi trengte en liten pause nå.

Da vi satt utenfor studioet på Lipsi en morgenstund og koste oss med kaffe, ringte advokaten. Hun hadde vanskeligheter med å få meg inn i de offentlige papirene.

Innenriksdepartementet hadde problemer fordi jeg har "Ø" i navnet mitt. Slik bokstav finnes ikke her i Hellas. Min mann og jeg har ikke samme etternavn og begge ville vi jo stå som eiere av "slottet" vårt. Vi foreslo at de bare kunne bruke "OE", men så enkelt var det nok ikke. I mitt pass sto det "Ø" og man kan ikke bare sånn uten videre lage regler på egenhånd. I nyere pass står forklaringen på ÆØÅ, men ikke i mitt.

Da var gode råd dyre og vi ringte ambassaden i Aten. De skrev et brev og sendte det på mail til advokaten vår. Det var mye fine stempler og underskrifter på det skrivet. Skikkelig byråkrati er viktig i Hellas…

Andre regler som også er forskjellig fra Norge er arveretten. Det gjelder både gjensidig for min mann og meg og evt. til barna. Der satt vi da, ute i solen på Patmos og skrev testament! Vi måtte skrive hvert vårt og det etter spesielle regler. Litt underlig å bruke ferie til å tenke på arv etter oss..

Etter en uke i "utlendighet", bar det tilbake til det som nå plutselig var "vår" øy. Litt underlig hele greia. Dra til en for oss ukjent øy og bare kjøpe, liksom……

Det ble ikke mye fredlig ferie nå heller, men alt var jo lystbetont. Det ble mange møter med diverse myndigheter.

Alt av hvitevarer, aircondition, lamper, kniver, gafler og kleshengere ble kjøpt inn slik at dette kunne bli installert med skulte opplegg og være klart neste gang vi skulle til Kalymnos.
Alle mennesker vi møtte denne sommeren, og det var faktisk ganske mange, var utrolig flotte og hyggelige. Vi hadde hørt rykter om at Kalymnierne er veldig inkluderende og flotte, og det har vi jammen fått erfart.

Så kom dagen da vi måtte reise hjem til Norge. Leiligheten var fortsatt bare et skall og området utenfor en byggeplass. Det var med mye vemod vi dro hjem. Dette var i juli og vi regnet med at vi kunne reise ned igjen i slutten av november igjen.
Under hele byggeperioden ble det sendt bilder til oss på mail. Vi kunne virkelig følge hele byggeprosessen.

Bankkonto måtte vi selvfølgelig opprette her. Advokaten vår måtte få tilgang til den. Vi betalte etter hvert som leiligheten tok form. Dette var mer enn spennende. Vi hadde jo egentlig ikke helt kontrollen, følte vi.

Så gikk det lang tid. Vi hørte ingen ting. Utover høsten ble det stille, veldig stille. Magene våre ble litt urolige. Var dette noe seriøst eller hva? Ikke ville vi mase heller. Det ble jo sagt at alt var under kontroll tidligere. Vi satt i Norge og pratet mye om dette. Mennesker rundt oss hjemme spurte hvordan det gikk med byggingen osv., og vi kunne ikke gi noe skikkelig svar. Det var en tid med mye i media om at nordmenn hadde blitt lurt når man kjøpte eiendom i utlandet.

Til slutt orket vi ikke å vente lenger. Vi måtte bare sende mail. Hva skjer? Spurte vi. Hadde noen stukket av med pengene våre og latt som ingenting? Vi hadde jo kontrakt, men kunne vi være trygge?

Vi fikk svar og her forsto de ikke problemet. Alt var i orden.

De nærmet seg november og vår reise til Kalymnos. Det var lovet at leiligheten skulle være ferdig og dette ble mer enn spennende.

Vi ankom Kos en sen kveld via München og Aten. Ved ferjeleiet i Mastichari ble vi møtte av mannskapet på hurtigbåten over til Kalymnos. Billettene var allerede kjøpt inn av entreprenøren vår! Overraskelse! Over sundet, Pothia here we come!

Vi hadde bestilt hotell og det ble natt før vi endelig var installert der. Det ble en urolig søvn. Neste morgen ringte entreprenøren og spurte om vi ønsket vising. Gjett om vi var klare!
Ut på tur - og vel framme så vi et flott hus. Ikke hvitt med blå vinduskarmer som jeg hadde drømt om. Nei, det var oransje og gult (som er en del av fargene på Kalymnos). Entreprenøren låste opp døren og der ----- . Det var superflott!!! Akkurat som vi ønsket og mer til. Alt stemte liksom. Det ble mycke kramar den dagen!

Vi er veldig fornøyde med dette.

Vi måtte jo ha møbler og ellers alt annet for å fungere er. Hele dagen, 10 timer, var vi på hjul rundt i butikker. Stort sett alt ble innkjøpt den dagen. Vi hadde satt opp lister på forhånd. Det meste ble brakt ut til leiligheten og vips! Så var det et hjem. Vi har mulig sengeplass til 8. Køyer, dobbelseng og uttrekkbar hjørnesofa. Morsom og litt slitsom dag!

Litt av utearealet vårt.

Vi bodde på hotell, for det var fremdeles papirarbeid som skulle ordnes. Vi var i leiligheten på dagtid og gjorde alt i orden.

Dette ble en finfin slutt på et litt spontant kjøp.

Vi har virkelig vært 8 barn og voksne her på ferie. Vi har også hatt annet besøk av venner og kjente, både overnatting og til måltider. Flotte venner har vi også fått her på Kalymnos. Vårt annet hjem er alltid åpent for de som ønsker å besøke oss!

Her stortrives vi!

Hälsningar Kirtor

Läs om Kalymnos på Kalimera »

HEM

OM KALIMERA

STÖD KALIMERA

COOKIES

SÖK

E-GUIDER

BOKA HOTELL

ENGLISH

© 1997-2024 Janne Eklund/Kalimera