Resebrev från Skiathos
Den grønne øya
Det er bare to ting som kan legge en demper på feriestemningen når
du er på en gresk øy: Regn og kalde kvelder. På den
grønne og frodige øya Skiathos fikk vi begge deler den siste
uka i mai.
Det ante oss allerede under innflygningen da vi kikket ut av flyvinduet.
At det kun er én årsak til at en gresk øy er grønn
og frodig. Nemlig at øya vannes i form av regn. Når kalenderen
viste 25. mai og vi i tillegg befant oss såpass langt nord i Hellas
fikk vi noen bange anelser om at her kunne det bli vått og kaldt.
Og anelsene slo selvsagt til. Den første uka ble regnfull, og temperaturen
sank helt ned til 13 grader om kvelden. Dog var det ikke verre enn at
vi fikk lurt oss til noen strandtimer mellom regnbygene. Vår melkehvite
hud fikk derfor en myk overgang. Med solfaktor 12 i starten ble vi ikke
solbrente på en eneste flekk.
Fin øy
Men for at årets ferie ikke skal fortone seg som en gresk tragedie
må vi vel snarest ile til med å fortelle at de to neste uken
ble omtrent slik en øyferie skal være. Med dagtemperaturer
rundt 26-28 grader og behagelige shortstemperaturer om kvelden. Faktisk
snek gradstokken seg over 30 grader et par dager mot slutten av ferien.
Regnet ble vi riktignok ikke helt kvitt, men mengden avtok ganske kraftig.
Resten av denne historien skal imidlertid bare være positiv. Skiathos
viste seg nemlig å være en flott øy, i hvert fall for
oss som elsker greske øyer. Øya tilhører øygruppen
Sporadene sammen med de nærliggende øyene Skoplos og Alonnisos.
Strender
Skiathos er først og fremst er kjent for sine mange strender. Det
finnes visstnok over 60 av dem på den 46 kvadratkilometer store
øya med bare 44 km kystlinje. Vi bodde bare 20 meter fra en av
dem, bystranda Megali Ammos. Men ettersom øya er så liten
og avstandene så små, er det intet problem å finne seg
en ny og litt roligere strand hver eneste dag dersom man søker
stillhet og vil unngå andre turister. Den fineste stranda er utvilsomt
Koukounaries. En strand beliggende i et naturreservat med mange restriksjoner.
En gang i tiden var denne stranda faktisk inne på lista over verdens
ti beste badestrender.
Det høyeste fjellet på Skiathos heter Stavros og er bare
438 meter.
Turisme
Som de fleste andre greske øyer lever også Skiathos av turisme.
Turistene kom da øya fikk egen flyplass på begynnelsen av
80-tallet. Utenom sesongen er det bare omlag 5500-6000 fastboende her.
I turistsesongen kan folketallet øke til bortimot 70 000. Dette
skyldes ikke bare tilreisende fra andre land, men også fordi Skiathos
er et populært feriemål for ferierende grekere. Mange av dem
har egne sommerboliger på øya.
Da vi ankom den siste uka i mai var sesongen så vidt startet. I
løpet av de tre ukene vi var der, ble det bare mer og mer folk
i gatene etterhvert som mai ble til juni.
Chora
De fleste av øyas fastboende har hus i Chora, eller Skiathos by
som den også kalles. Byen har både en gammel og en ny del.
De trange gatene i den gamle delen er verd et besøk. Imidlertid
foretrekker de fleste besøkende nok å valfarte gågata,
Papadiamantisgaten. Gata er forøvrig oppkalt etter den greske forfatteren
Alexandros Papadiamantis (1851-1929). Huset han bodde i, og der han skrev
sine bøker, er i dag museum.
Gågata, med sine mange barer, butikker og restauranter, er hver
kveld et mylder av folk. Men den har utvilsomt sin sjarm. I enden av gågata
ligger havna. Her finnes det massevis av restauranter og et par barer.
Her finner du også badebåtene som tar deg til de strendene
som man kun kan komme til med båt.
Priser
Etter å ha besøkt Hellas hvert eneste år siden 1978
kan vi trygt slå fast at landet ikke lenger er et billig ferieland.
Det er først og fremst innføringen av euroen som må
ta skylden for det. Prisene har steget kraftig bare de siste par årene.
Eksempelvis spiste vi en relativt enkel middag for fire til den nette
pris av 700 kroner. En flaske mythos, det greske ølet, kostet mellom
fire og fem euro på de dyreste stedene i sentrum. Leiebil for en
uke kostet oss 1700-1800 kroner.
Vennlige
Grekere flest er vennligheten selv. I hvert fall når de skjønner
at du ikke er svensk eller tysk, men norsk. På alle de mindre øyene
vi har besøkt og bodd i relativt enkle leiligheter, er vi stort
sett alltid blitt kjente med vertskapet. Det skjedde også i år,
selv om
matematikkprofessoren som eide hotellet ikke pratet noe bedre engelsk
enn vi snakker gresk. Han og kona, som forøvrig behersket engelsk;
bød ofte på både is og snaps "on the house".
Til og med den fattige albanske rengjøringshjelpen ga oss en avskjedsgave
da vi dro. Det er sånt som varmer.
Kort oppsummert vil vi si at også årets Hellasferie svarte
til forventingene. Dersom noen spør, vil vi ikke nøle med
å anbefale Skiathos som reisemål. Men kanskje ikke den siste
uka i mai dersom du ikke vil drasse på fleecejakke i bagasjen.
Erling Hansen
|