Øyhopping fra Kykladene til Kreta. Del 3. Kreta.

Santorini 4. juli
Vår vertinne kjørte oss til fergen tidlig søndag morgen. Hun insisterte på å kjøre oss, selv om fergen lå der fra kvelden før og hun ikke skulle hente gjester, og selv om vi kunne tatt bussen. Vi reiste med hurtigfergen Aiolos Kenteris II kl. 07.00, og ankom Santorini rundt kl. 08.00. Mange bryllupsgjester var også om bord. Fergen til Kreta skulle gå om kvelden, slik at vi hadde dagen på Santorini. I havnen leverte vi bagasjen til oppbevaring på en kafé og reiste opp til Fira og spiste frokost. Så buss til Akrotiri for å besøke utgravingene. Dette besøket har vi hatt på listen vår siden vi for tre år siden opplevde at Akrotiri var stengt da vi var der. Vel, Akrotiri var fremdeles stengt; stedet er under ombygging med god hjelp av EU midler, og bussjåføren sa at det skulle være stengt i fire år. Da ble det Museum of Prehistoric Thira, ingen dårlig erstatning, og lunsj i Fira isteden, og buss til havnen igjen om ettermiddagen. Kl. 17.55 reiste vi med Flyingcat 4 til Iraklion på Kreta. Turen tok bare 1 ½ time, og kl. 19.30 ankom vi Iraklion, der vi hadde forhåndsbestilt hotellrom for én natt.

Kreta 4. - 14. juli
Dette var mitt fjerde besøk på Kreta og Snorres første. For ti år siden var jeg på Kreta i påsken. Vi leide bil og kjørte to uker både i øst og vest, og den greske påskefeiringen opplevde vi i Paleochora. Året etter reiste vi til sørvestkysten i juni; én uke i Loutro, noen dager i Sougia og Paleochora, og hadde fine turer i de fine vandringsområdene der. Naturen, landsbyene, byene, vennligheten og kysten er uendelig på Kreta, og man ønsker seg tilbake. Etter disse reisene tenkte jeg at hvorfor skal man reise rundt på de små øyene når man kan reise til Kreta. Men begge deler har jo sin sjarm.

Veien gjennom Kotsifou kløften.

Chora Sfakion
Vi fant fram til Hotel Lena, som jeg hadde bodd på tidligere. Et hyggelig hotell med super beliggenhet; sentralt både i forhold til sentrum og busstasjon og havn. Vi rakk en tur i byen før vi tok kveld. Neste morgen leide vi bil for én uke hos Avis, like rundt hjørnet for hotellet, og vips så satt vi på motorveien på vei mot eventyr på Kreta. Vi kjørte til Chora Sfakion på sørkysten; en tur i variert landskap, med både frodig og grønt, og steinete og karrig landskap. Før vi kom ned mot havet, kjørte vi gjennom Kotsifou kløften. Videre mot Sfakia ble landskapet frodigere igjen. Etter ca. 4 timer var vi framme i Chora Sfakion. Etter en runde langs strandpromenaden, hadde vi pekt oss ut et hotell vi ville spørre om rom på. Vi fikk et flott rom i øverste etasje på Hotell Stavris, med vinkelbalkong og fantastisk utsikt i alle retninger. Her likte vi oss så godt at vi ble i fire dager.

Chora Sfakion.

Chora Sfakion var en liten, trivelig landsby. Stille og rolig om kveldene, men mye å finne på om dagene. Om kveldene var det merkbart lite turister der, men en del dagsturister om dagene. Grekerne vi snakket med sa at det var veldig lite turister der i år, og at spesielt tyskere, som det pleier å være en del av på sørkysten, hadde uteblitt i år. Fergen mellom Chora Sfakion og Agia Roumeli/Paleochora gikk bare to ganger daglig i år, mot fire vanligvis. Tavernaen Samaria/Livikon ble vår favoritt. Her spiste vi tre kvelder; fylt kylling, fisk med fløte- og sitronsaus og de beste kjøttbollene jeg har spist i Hellas. En kveld ble semifinalen mellom Tyskland og Spania vist på TV. Noen tyskere hadde tatt plass på bordet foran TV´en og satset stort. De hadde det tyske flagget som bordduk, det tyske flaggets farger på klær, hatter og til og med støvletter. Da Spania fikk mål, sank stemningen ved det bordet.

Resebrevet fortsätter »

HEM

OM KALIMERA

STÖD KALIMERA

COOKIES

SÖK

E-GUIDER

BOKA HOTELL

ENGLISH

© 1997-2024 Janne Eklund/Kalimera