Det beste av fastlandet: Peloponnes

[JohnS]

Jeg må bare i første omgang ta med et par av mine favoritter i "Admiralas rike".

Kefalari er en liten perle et stykke vest for Nafplio, med en kirke som delvis ligger inne i fjellet i en grotte, med et vakkert lite parkanlegg utenfor.

Tolo eller Tolon er en badeby en mil sør for Nafplio, i utgangspunktet et kjedelig sted uten noe spesielt å by på, men plassen har likevel en utrolig sjarm. Gode tavernaer og vennlige mennesker, et sted for total avslapping og strandliv.

Jeg kommer tilbake til mitt favorittområde på Peloponnes, Mani.

Edit: Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke fikk med meg at Admirala allerede hadde nevnt Tolo, men da er vi enige om det også!

[Monica C]

Admirala!
Oj så sugen jag blev på att uppleva Nafplios och dess omgivningar efter din målande beskrivning och bilder.
För många år sedan var vi på Agistri och då åkte vi på en utflykt just till Epidavros,Mykene och Korintkanalen.
Nu har vi genom åren besökt ~35 av Greklands öar så det kanske är dax för Pelponnesos i framtiden.
Monica

[Marie_W]

Det låter fantastiskt bra Verkar passa oss med tonårsbarn...finns visst något för alla!!
Marie

[Lissi]

Bravo Merete...nu satte Du igång min Nafplio-längtan igen!!

Nästa ensamresa ska banne mig bli till Nafplio

Peloponessos och Nafplio är gudomligt vackert och det är lätt att ta sig dit utan att tänka på båttransfer.

Lissi - som varit där 4 gånger men aldrig stannat mer än 3 nätter där.

[Admirala]

Veldig hyggelig med så mange fine tilbakemeldinger! Og supert at Monica P vil fortelle om vestkysten og JohnS om Mani.

Og ja, Kefalari er flott, JohnS, særlig om våren når det er vannføring i elven som renner under kirken. Like i nærheten ligger en pyramide - ikke noe å skrive hjem om dersom man er egypter, men likevel ganske spesiell og med utrolig flott utsikt over den flate Argolida-sletten og ned mot Nafplio. Ingen vet helt sikkert hvorfor disse pyramidene ble bygget (det fins flere, men denne er best bevart), teoriene går på at dette har vært vakttårn, vanntårn eller varslingstårn, og de ble bygget for omlag 2400 år siden.

Jeg skal snart skrive litt om resten av de store severdighetene på Peloponnes - utenom Mani og vestkysten, selvsagt

[Admirala]

De severdighetene og stedene jeg skrev om i det første innlegget, ligger hovedsakelig i Argolida fylke, bortsett fra Nemea og Korinth som hører hjemme i Korinthia fylke, altså nordøst på Peloponnes.

Jeg fortsetter jeg med å beskrive andre steder på halvøya jeg kan tenke meg er interessante for en turist. Først drar vi helt sørøst. Der ligger to nydelige middelalderbyer: Mystras og Monemvasia.

Først Mystras. Denne byen ligger i nærheten av Sparta, men selv om Sparta er et kjent navn fra antikken, er det ikke mye igjen fra den tiden. Mystras, derimot, er et ”must” om du er på disse kanter. Byen, som en tid ble regnet som den viktigste byen etter Konstantinopel/******** i det bysantiske riket, ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet, og er derfor svært godt bevart. Du finner borg, kirker, et kloster og bolighus, alt i en vakker grønn fjellskråning. Bare noen nonner bor her nå, det er fredelig og skikkelig fint å tilbringe en dag her. Vil du ha en dukkert, finnes det fine strender like i sør, i nærheten av den koselige byen Githio. Jeg liker særlig Valtaki-stranden fordi det er spennende å svømme nær det rustne gamle skipsvraket.

Monemvasia er om mulig enda mer spektakulær. Den kalles Hellas’ Gibraltar, for den ligger på en ca 300 meter høy odde, bare bundet til fastlandet med en smal steinvei. Monemvasia er bilfri, men i motsetning til Mystras er det en levende by. Det bor folk her, det finnes hoteller, butikker, tavernaer og restauranter, alt i middelalderhus. Byen er godt besøkt av cruiseturister, men tilbringer du kvelden her – evt med overnatting i byen i andre siden av steinbroen, den betydelig rimeligere Gefira - blir Monemvasia en nesten magisk by.
Det arrangeres for øvrig dagscruise til Monemvasia fra Tolo (se øverste innlegg).

Jeg hadde ikke digitalkamera da jeg var i disse byene, men søk f.eks på Google Bilder, flickr eller tumblr med Mystras eller Monemvasia så finnes det masse der. Det finnes også noen på visitnafplio.net

Begge disse byene ligger i Lakonia fylke, og er du der kan du ta turen til Elafonisos, en øy med de mest fantastiske sandstrendene du kan tenke deg, hvit puddersand og turkis hav. Øya har bare 300 fastboende, men om sommeren er den et yndet feriemål, særlig for grekerne. Det er ikke så mye å finne på der, annet enn å bade, men det er jo ferie det og!

Neste gang: Arkadia fylke og nordre Peloponnes.

Et lite språklig PS til slutt. To av stedene jeg skriver om her, har sikkert flere merket seg, er opphavene til ordene spartansk og lakonisk. Regner med de brukes på svensk også? Hvis ikke, spartansk er enkelt, nøysomt, mens lakonisk brukes om en knapp og presis uttrykksmåte, nærmest uten følelser. Lakonerne var i det hele tatt et ganske spesielt folkeslag, og særlig lakonerne på Mani, ikke sant JohnS?
Og ja, Mani er opphavet til ordet manisk/mani

[Eva L]

Spartansk och lakonisk finns även i svenskan så det förstår nog alla. Kanske det finns en del språkliga nyansskillndaer gällande ordet spartanskt mellan språken. Trevligt att du skriver om dina trakter. Det läser jag gärna.

Eva

[JohnS]

Jeg lot meg utfordre til å skrive litt om fastlandet, og nevnte da Mani som en av mine favoritter, den midterste "fingeren" på Peloponnes som peker sørover. Hvis man forlater det området Admirala skrev mest om, og tar turen over fjellet fra Mystras til Kalamata, får man med seg en fantastisk vakker fjellovergang underveis, og kan fortsette sørøst fra kalamata inn i Mani.

Mani er i stor grad dominert av fjellkjeden Taigetos, og har for det meste et meget kupert landskap. Dette gir fantastiske muligheter for fotturer, og mange av turistene man møter på den tiden vi reiser, forsommeren og høsten, er utrustet med fjellsko, ryggsekker og vandrestaver. Meget gode kart finnes, og rutene er bra merket, i alle fall så langt som vi har fulgt dem. De aller sprekeste kan ta seg helt opp til det høyeste fjellet - som ikke overraskende heter Prof. Elias - på 2405 m.o.h.

Langs vestkysten av halvøya ligger landsbyene på rekke, Kardamili, Stoupa og Ag. Nikolaos er de byene jeg kjenner best. Kardamili og Ag. Nik. har det mest unike miljøet, mens Stoupa har de beste strendene. Her finner man ikke de hvite sukkerbit-husene, her er det solide stenhus som dominerer. En del av de klassiske tårnhusene står fortsatt, og de har vært modeller for utformingen av ny bebyggelse også. Tårnhusene er konkrete eksempel på begrepet "My home is my castle", og er en kombinasjon av bolig og forsvarsverk.

Forsvar har det vært behov for gjennom alle tider, og Maniotene sier de er de eneste grekere som aldri har latt seg styre av noen av alle de fremmede makter som har flommet inn over Hellas fra mange retninger gjennom tidene. Maniotene har vært kjent som et krigerfolk, og jeg har sett uttrykket "de greske berserker" blitt brukt om dem.

Mani gjør krav på å være stedet der den greske frigjøringskrigen ble startet i 1823, og de feirer fortsatt 23. mars som frigjøringsdagen, til minne om befrielsen av Kalamata. (De sier ikke nei takk til en fest, så for sikkerhets skyld feirer de sammen med resten av landet 2 dager senere også).

Men de maniotene man møter nå, virker langt fra krigerske. Man blir møtt med en utrolig vennlighet, og spesielt i Kardamili, hvor vi har vært mest, går det ikke så lenge før de fastboende begynner å hilse når man møter dem ute. Det har nok noe med at antallet turister er ganske begrenset.

I byene Aeropolis og Gythio er det nok mer turister. men det er også trivelige byer å besøke.

Av tradisjonelle severdigheter er nok Diros-grotten den største, uten konkurranse. Denne grotten er nevnt på flere topp-10-lister over steder som er verdt å besøke i Hellas. Mye av grotten er under vann, så man går ombord i små¨båter med fører som ror gjennom en del av grotten, og så er det noen hundre meter å gå før man er ute. En helt uforglemmelig vakker tur, og da har jeg sett opptil flere grotter i Hellas, fra Perama i Ioannina til Petralona i Halkidiki, og trodde i utgangspunktet at jeg hadde sett mange nok grotter.

Før vi forlater Peloponnes, må jeg også få nevne det indre av halvøya, spesielt Loussios-dalen, med et utrolig vilt og vakkert landskap. For de uredde kan turen gjennom dalen og opp slyngveien 700 nesten vertikale høydemeter opp mot byen med de berømte vakre stenhusene, Stemnitsa, være en fantastisk opplevelse, men sørg for at dere har en sjåfør uten høydeskrekk. Ellers er veien god og lett å kjøre.

Og når man først er kommet så langt, er jo det klassiske Olympia et must. En utrolig opplevelse å stille seg opp på startstreken inne på stadion, der det ble konkurrert for nesten 3000 år siden. Og gjør helst som vi gjorde, dra dit om ettermiddagen, når turbussene har forlatt stedet. Da vi var der de siste 3 timene før stengetid, var det sikkert ikke stort mer enn 50 mennesker inne på det store området, og man fikke en helt annen opplevelse enn når man går i kø og venter på å få fotografere de mest populære stedene.

[Masse]

Tack John för din intressanta berättelse. Det är trevligt att läsa om lite annorlunda platser än det vi möter på de vanligaste turistorterna. Har förstått att Peloponnesos är fyllt med historia och sevärdheter. Där finns säkert mycket att uppleva för oss som aldrig varit där.

Masse

[Alala]

Tack Admirala och JohnS för att ni tog er tid att berätta om Peleponnessos som har lockat mig väldigt länge. Hoppas jag kan ta mig dit en vacker dag!

/ Anne