|
Iraklion
Så var det tilbake til Iraklion for å levere bilen, og tilbake
til Hotel Lena, som hadde ledig rom. Vi hadde tenkt å ha bare én
overnatting, og å ta hurtigbåten til Santorini neste morgen,
men den var utsolgt. Dagen deretter igjen gikk ikke hurtigbåten,
men en ferge som også skulle videre til Milos. Dermed ble Milos
vår neste øy. I Iraklion besøkte vi Knossos, arkeologisk
museum, havnen og festningen, vi gikk i byen og shoppet litt. Ikke en
vakker by, men likevel sjarmerende med mange kaféer, små
butikker og gresk hverdagsliv. Arkeologisk museum var stengt på
grunn av ombygging, men en liten avdeling var åpen. De visste ikke
når museet er ferdig ombygd; kanskje neste år, sa vakten.
Å besøke Knossos sent på ettermiddagen var en bra idé;
da unngikk vi mange andre folk, og det var behagelig å rusle rundt
der. I kiosken spurte mannen vi handlet hos om hvor vi kom fra. Det viste
seg at han hadde vært i Norge, også i vår hjemby, og
var interessert i musikkmiljøet der.
På sykehus i Iraklion
Snorre hadde hatt problemer med det ene øret i fem dager. Han hadde
ikke hørt på øret siden vi var i Chora Sfakion, og
trodde øret var blitt tett under snorkling. Siden hørselen
ikke ble bedre, ville han få undersøkt øret. George
på Casa de L Amor var hjelpsom med å finne en lege, men det
var stengt i helgen. Vi ville derfor prøve å komme til lege
i Iraklion mandag formiddag. Hotellbetjeningen og turistinformasjonen
hjalp oss med informasjon. Det var to sykehus som byttet på å
ha legevakt. Vi skulle reise til et sykehus i utkanten av byen, som hadde
legevakt denne dagen. Vi reiste med buss i ca. 20 min., og kom fram til
sykehuset. Vi prøvde å finne riktig inngang, og gikk først
et sted, der mange satt og ventet, og så til en annen inngang. Der
snakket vi først med en mann i en luke, som ikke kunne engelsk
og pekte på en annen luke. Der pekte damen mot en dør og
sa at vi skulle gå til et "emergency"- sted. På
vei i korridoren spurte en kvinnelig lege om hun kunne hjelpe oss. Hun
snakket litt engelsk, og fulgte oss til "emergency"- avdelingen
i etasjen under. Det var et rom med mange som satt og ventet. Vi ble fulgt
bort til en luke. Mannen der kunne litt engelsk, han fylte ut et skjema,
og ba Snorre vente utenfor en dør ved siden av. Etter en liten
stund var det hans tur. Der inne var en ung lege som snakket litt engelsk.
Han spurte hva som var problemet og skrev ned noe på et papir, og
sa at vi skulle gå til et annet sted. Det var ikke så lett
å finne fram eller finne ut av hvor vi skulle. Vi fikk hjelp flere
ganger; vi viste papiret, og ble pekt i retningen vi skulle gå i,
til slutt fulgte en mann oss til en dør, der vi skulle vente. Det
viste seg at det som stod på papiret var navnet på legen.
Etter kort tid ble Snorre ropt inn til den kvinnelige ørespesialisten.
Jeg ventet utenfor, og hørte etter en stund lyder som hørtes
ut som en maskin. Så hørtes latter, og etter ca. 15 minutter
kom en smilende og hørende Snorre ut. Han hadde hatt rett i at
øret var blitt tett, og voks var blitt sugd ut. Det hele, med busstransport
inkludert, tok bare et par timer. Det var mange som ventet, og vi fikk
inntrykk av at vi kom raskt til. De så knapt på passet og
europeisk helsetrygdkort, og vi betalte ingenting. Et besøk på
legevakten hadde tatt mye lenger tid hjemme, og man hadde ikke fått
komme til en spesialist på dagen. Det var en positiv opplevelse.
Vi hadde regnet med at dagen gikk til å få ordnet med dette,
men nå kom vi tilbake til byen ved lunsjtid.
Milos 14. - 20. juli
Etter 1 ½ uke på Kreta tok vi fergen Prevelis onsdag morgen
kl. 08.50 til Milos; samme ferge som vi hadde reist til Anafi med. Tiden
gikk fort. Det var deilig å sitte på dekk på en ferge.
Feriens lesestoff var "Øya" av Victoria Hislop. Hva passet
vel bedre på Kreta? Kl. 17.00 ankom vi Milos. Her var det mange
romutleiere på kaien, og ingen problem å få rom. Vi
fikk et bra rom på Hotell-Apartments Giannis i utkanten av Adamas.
Ferre turister i år enn de forrige årene, sa utleieren. Vi
vurderte å reise videre til Sifnos etter tre dager, men valgte å
roe oss på Milos. Vi hadde et kort besøk her for tre år
siden, men nå fikk vi opplevd mer. Blant annet fikk vi tatt båtturen
rundt øyen. Hadde vi ikke tatt den dagen etter vi kom, hadde det
ikke blitt denne gangen heller. Det var mye vind, og båtene gikk
kun to av seks dager vi var der. På båtturen traff vi et par
fra vår hjemby. Han hadde samme etternavn som Snorre; vi hadde meldt
oss på rett før dem, og han så navnet på påmeldingslisten.
Turen var fin og verdt å bruke en dag på. Spesielt var det
flott med et lunsjstopp på Kimolos.
|
