Resebrev från Grekland 2001

© Text: Jostein Antonsen

Fire uker i Kykladene 14. Juni - 12. Juli 2001

Onsdag 4 juli - Naxos - Schinoussa

Onsdag morgen går med til å pakke, samt at jeg spiser frokost med Gunn og Jan Terje. De skal reise med Romilda kl. 12.00 til Paros. Vi tar et foreløpig farvel på piren og jeg går opp til Terje og jentene, og for å hente sekken. Vi skal ha Scopelitis kl. 15.00. Etter en time går vi ned på havnepromenaden, Terje skal kjøpe billetter, samt ordne noen småting. Hvem er det vi treffer? Jo Gunn og Tan Terje. Romilda er forsinket til 13.30, men etter å ha gått bort nok en gang kommer de tilbake. Ny tid er 15.15.

Jeg har spurt på forhånd om når vi kan gå om bord i Scopelitis, da jeg denne gangen vil ha sikret meg en plass å sitte. Ikke så mye for egen del, men nå har vi med oss to barn. 13.50 ser jeg at det allerede er folk om bord på Scopelitis, så jeg går i forveien for å ta av plass til oss alle. Det var i grevens tid. Nesten ikke sitteplasser igjen annet enn på soldekket, og der vil vi ikke sitte. 20. minutter forsinket kommer vi av gårde og Scopelitis er mer enn stappfull. Jeg synes faktisk det er et tankekors at de helt ubegrenset fyller opp. Hvem håndhever regelen at båtene ikke skal ta flere passasjerer enn de er sertifisert for? Etter en relativt rolig tur har vi reist fra Iraklia. Ikke mange gikk av eller p, og neste gang er det vår tur. Vi må organisere oss ved at jeg går først, så kommer Merete, Marte og Terje til slutt. Det er så mange mennesker og så mye bagasje at å gjøre det annerledes ikke var tilrådelig.

Baklemmen senker seg og Schinoussas vakre havn åpenbarer seg. Vi kan allerede se at Nikitas er på plass med den røde varebilen. Søsteren er også der for å ta i mot varer. Sjelden har jeg blitt mottatt varmere. Bagasjen stues inn i bilen og vi setter oss inn etterpå, men så går bildøra opp og vi blir bedt om å sitte på i en annen bil. En splitter ny jeep tar oss så opp til Pensjon Meltemi der vi skal bo. Vi blir tildelt rom på baksiden, hvor det også ser ut til at det skal bygges nytt. Etterpå er vi klar for noe å spise, samt en Amstel. Jeg prøver å spørre Nikitas hva han skal ha for rommet men blir beroliget med don't worry, I fix a good price. Vanligvis er dette noe jeg ikke liker, men lar det være med det. Terje hadde nemlig bestillt på forhånd og avtalt pris. Vi blir også ønsket velkommen av mor, far og bestefar.

Før middag går vi oss en tur i byen, og jammen treffer jeg ikke det danske paret som vi fikset rom til på Sikinos. Vi forteller hvor vi bor og småprater litt. De hadde hørt på pris på Meltemi, men synes det var altfor dyrt. Det gjør meg betenkt, men som Terje sier; du får sikkert en bra pris. Vi konstaterer at det har kommet en tilvekst på restaurantsiden. En pizzeria midt på torget ved telefonautomaten. Ellers å ser vi at det har vært bra byggeaktivitet siden sist. Ikke noe er ferdig men flere prosjekter er underoppføring. Middag spiser vi på Meltemi, og som i fjor registerer vi at det er mange spisegjester her som bor andre steder. Det er tydelig at det ikke er det billigste stedet å bo, men vi er veldig fornøyd. Når vi skal til å gå kommer Nikitas med en halv kilo vin og avleverer den med it's from my father. Etter dette kommer det inn ost fra samme person.

Här fortsätter resebrevet »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera